Kartet er her.
UT.no fortalte meg at det var 27 km til Kjeldebu. Det er mer enn langt nok. Oppslaget på Finse sier 31 km. Det er ganske langt.
Sikringskost på Finsehytta.
Faktisk mye bedre å sove her enn i Bryggerhuset på Gjendesheim. Den lille skilleveggen gjør at du i det minste slipper å stirre inn i ansiktet på den som sover ved siden av. Tro det eller ei, men det hjelper stort. Ørepropper anbefales likevel.
Lavt skydekke, is og sne, og flotte duse farver. Beklager at jeg ser så sur ut.
Hardangerjøkulen, no less!
Kjeldebu at night
Det er en drøy tur fra Finsehytta til Kjeldebu. Ikke særlig kupert så på ski må det være flott med ansiktet mot solen hele dagen. Hytta består av tre bygninger som alleså helt nye ut. Det var et par i to av husene så jeg tok det tredje alene. Det er herlig med solceller og USB for å kunne plugge i telefonen og spille musikk. Händel passer perfekt mens man spiser lys lapskaus med flatbrød og “kjenner på” å være alene. Händel Concerti grossi op. 6 passer perfekt. Akkurat passe lett og lystig uten å bli Haydn.
Vannet er veldig (!) kaldt
For å se hvor stor breen er, legg merke til DNT-hytta Damvasshytta som er innringet i rødt.
Damvasshytta
Det er to kommentarer som alltid går igjen: Man ser ikke hvor bratt det var, og Man ser ikke hvor stor den er. Det gjelder ikke mindre for isbreer enn andre ting.
Breen demmer opp et vann som av og til løfter hele breen og tømmer seg. I tidligere tider førte det til flom og store ødeleggelser nede i dalen. Nå renner vannet ned i det oppdemte Rembesdalsvannet uten å gjøre skade. Det skjedde igjen i fjor, til tross for at det er laget to tappe-tunneller under breen for å hindre vannet å vokse seg stort. Nedenfor breen var det tidligere en bro men den er nå borte. Derfor må jeg gå rundt Rembesdalsvannet og det legger minst en ekstra time på turen.
Det oppdempte Rembesdalvatnet fra demningen, med Rembsedalseter som en prikk et godt stykke over vannet helt til venstre på bildet. Damvasshytta er synlig. Det er ikke så lenge siden at breen gikk helt ned til vannet.
Det er ikke så lenge siden at breen fylte hele vannet. Nå er den på vei oppover fjellet og blir nok snart borte.
Det er en del folk på Rembesdalsseter. De har kommet fra Hallingskeid, Liseth, og fra Finse. Ingen baccalao å finne så det blir lys lapskaus til middag, igjen.
Morgenstemning ved Rembesdalseter
Jeg er først oppe så ingen forstyrrere meg mens jeg spiser min havregrøt. Det er blikkstille og selv om jeg er sliten i bena efter lange dager er det fint å komme i gang.
En slags selfi
Isfjell på vei mot Finse
Sørsiden av Hardangerjøkulen (1421 moh)
Fantastiske farver
Må jo ha minst én skikkelig selfie med sne
Totalt 82 km på tre dager.
Ikke verdens beste øl, men context is everything
Hele søndagen gikk jeg i strålende sol. Det er lett å glemme at høyfjellet ikke er noen spøk når det er varmt og fint, vindstille og deilig. Ankom Finsehytta i totiden og kunne dusje og skifte i ro og mak, ta en øl på terrassen, og så gå bort til hotellet Finse 1222 og spise en (litt) tidlig middag. Toget gikk som det skulle og da kan man vel ikke ber om mer!