Arkivet

Appeninnene – 3. dag

Denne dagen gikk vi fra Alpe di Sara, fulgte eggen, og ned til Rifugio Tassoni.  Kartet er her.

Sissel og Tage på fjellet

Ut på tur — aldri sur

Da vi spiste middag i går kveld begynte vi å planlegge dagens tur.  Planen er å gå fra Alpe di Sara på omlag 600 høydemeter opp til vannskillet og så ned i en dal på andre siden.  Der kan vi, i henhold til boken, overnatte på Rifugio Taburri.  Men så langt har vi ikke greid å få kontakt med noen der.  Vi får hjelp av Sara til å finne noen andre nummer, og til slutt får vi kontakt med eieren.  Rifugio Taburri er stengt!

Sissel og Geco hviler i gresset

På grensen mellom Toscana og Emilia-Romagna

Urk.

Vi kaster oss over kartet, og avstandene er ikke oppmuntende.  Det er veldig, veldig langt til neste sted vi kan overnatte, og rådsløsheten brer seg en liten stund.  Men Sara redder oss!  Hun tilbyr seg å kjøre oss seks kilometer, fra Alpe di Sara til Bellagamba.  Det sparer oss for to timer, kanskje mer, og gjør at Rifugio Tassoni kommer innen rekkevidde igjen.  I åttetiden drar vi avgårde, og hun er som en sol når hun forteller om dalen hun bor i, om folk og fe, og hvordan det er å drive et lite albergo der oppe.

Sara vil ikke ha betalt så vi takker så godt vi kan.  Igjen er det åpenbart at livet på tur er mye rikere når man kan språket.

Sissel og Geco snakker sammen i pausen

Sissel og Geco snakker sammen i pausen

Først går vi oppover gjennom skogen, stopper en liten stund på et rifugio hvor de skal servere kaffe og kake senere på dagen, før vi begynner å klarte oppover fjellet.  Solen stråler og livet er herlig.

Opp, opp, opp.

Opp, opp, opp

Opp, opp, opp

20160707-DSCF2483-apeninnene

Endelig oppe!

20160707-DSCF2490-appeninnene

Flott hund sier jeg bare!

20160707_145849_fottur_fjell_sko_800_

Langt ned. Veldig langt, faktisk.

Da vi endelig er oppe finner vi et sted med flott utsikt og spiser lunch.  Det er veldig langt ned på alle kanter og utsikten er fantastisk.  Mens vi sitter der går det opp for oss at turen videre, den må jo gå ned ett eller annet sted her.  På kartet skal det være et nesten fem km langt flatt stykke herfra.  øh, det må jo være over eggen der nede.

20160707-DSCF2482-appeninnene

Eggen sett ovenifra

Vi titter over kanten og det er ingen overdrivelse å si at det blir litt uro i troppen.

20160707_121216-appeninnene

På vei ned første “kneik”.  Det er uendeigli mye brattere enn det ser ut til.

20160707-DSCF2493-apeninnene

På vei ned

Nede på eggen

20160707_134802-apeninnene

Første kneiken ned til eggen, sett nedenifra.

Men vi kommer oss ned, selv om det ikke er helt uten problemer!

20160707_131844-appeninnene

Vel nede ser ikke eggen så ille ut.

20160707-DSCF2499-apeninnene

Enkelte steder er det så bratt og smalt at jeg må gå uten sekk for å tørre å ha Gemo med meg.

20160707_145946_fottur_fjell_egg_800_

20160707_145526-apeninnene

Hustruen kjemper seg fremover!

20160707_145704-apeninnene

Opp og ned, fremover, opp og ned

20160707_145349-appeninnene

“Litt” sliten

20160707_135727-apeninnene

Som om det ikke var utfordrende nok med eggen, så begynte det å regne.  Og blåse.  Vi trekker ned fra eggen og forsøker å gå et stykke i le, litt ned i skråningen.  Men det er så bratt og tungt at vi er snart oppe på eggen igjen.

20160707_155324-apeninnene

Endelig på andre siden! Fem (veldig) lange kilometer!

Når vi endelig, endelig, endelig kommer oss over eggen og opp på platået på andre siden.  Det er yr, kald vind, og vi er slitne og trøtte.  Vi sitter en stund, og drikker varm te.  Det er ikke så mange kilometrene igjen til Rifugio Tassoni nå.

Men akk.  Stien stuper nedover en åsside som er så bratt at det er umulig å gå.  Det har regnet så det er sleipt og glatt, og forferdelig slitsomt å komme seg nedover.  Det går gruelig sakte.

20160707-DSCF2500-apeninnene

Kvernet lardo med rosmarin og varme “boller”

Men endelig kommer vi ned på en skogsbilvei, og kan sjangle den siste kilometeren frem til Tassoni.

For oss er det tre ting å si om Rifugio Tassone.  Det første er at de som jobber der er fantastisk hyggelige, det andre er at det er veldig mye mygg der inne i skogen, og det tredje at maten er veldig bra.

Kommentar-fritt nettsted