Arkivet

Lørdagskveld i Nordmarka

20170205-dscf3004-havregrot

Gårdagens sne i forteltet, nysene ute

Noen ganger, på lørdag eftermiddag, efter at både Aftenporten og Morgenbladet er konsumert og efter at ukens utsatte oppvask er tatt og TV’en ville ha blitt skrudd på om jeg hade hatt TV, isteden for å lese enda et essay fra Å leve med Shakespeare av Hobbestad, som jeg burde gjøre for min egen dannelses skyld, isteden for å legge meg på sofaen som jeg mener jeg fortjener, isteden for alt det så pakker jeg teltet og soveposen i sekken og tar banen til Sognsvann.

Det regner iskaldt i sentrum mens sneen drysser fint der oppe.  Det har kommet flere centimeter med sne.  Hadde jeg tatt banen til Frognerseteren kunne jeg sikkert gått på ski.  Isteden labber jeg avgårde inn i skogen i generell retning av Ullevålseter, men på vestsiden av vannene.  Efter å ha passert Lynhytta går jeg vekk fra stien og finner plass til teltet mellom noen granlegger.

Kanskje har min mor spist mer enn tilstrekkelig med havregrøt i sitt liv og derfor har ikke jeg vært nødt til å gjøre det; slik er det vel med havregrøt.  Uansett, jeg er glad i havregrøt.  Og aldri er lengselen så stor som når jeg ligger i soveposen og venter de nødvendige minuttene mens jeg hører på den hvesingen av gass som brenner på primusen.

20170205-dscf3005-havregrot

La oss heller fokusere på flammen

Det er vel ingen som sover like godt i en sovepose som i sin seng.  Selv om It is all in the liggeunderlag og jeg derfor har to så våkner jeg alltid mange ganger i løpet av natten.  Enten det nå er fordi en glipe gjør at jeg blir iskald på halsen eller hånden, vinden rusker i teltduken, det ikke er bare-bare å snu seg, eller hva det nå måtte være.  Så når jeg våkner halv syv som vanlig, og efter å ha spist havregrøten, da er det fantastisk å krype ned i soveposen igjen og sove to timer til.  Det er akkurat derfor jeg er er en time gange fra Sognsvann og ikke fem.

20170205-dscf3014-telt

Det er bare et par kuldegrader men min høst- og vår(sove)pose er for tynn når temperaturen synker under null.  Så om denne (u)vanen skal fortsette må jeg skaffe meg en tykkere pose.  Da jeg besøkte Totenåsen i november fikk jeg bittert erfare at en sommerpose ikke er tingen når det er under null.  Den tre-sesongposen jeg bruker holder akkurat, men heller ikke mer.  Så om temperaturen synker fordi -5 blir den for tynn.  Ikke annet å gjøre enn å handle.  Finn to the rescue får vi tro.

20170205-dscf3021-sne
Ullevålseter er full av skiløpere som ser mistenksomt på meg der jeg ankommer til fots.
20170205-dscf3025-skilopereVerden er aldri så kontrastløs som når det er tett skydekke og lett snedrev.  Jeg blir kald mens jeg står der og venter på at motiver skal komme forbi og fylle ut det grå.  Bare delvis vellykket.

Walter på besøk

Helg i Delft

20161210-dscf2926-enveis

Livet følger ikke alltid instruksjonene

20161210-dscf2928-familien

Bokse!

20161211-dscf2936-garasje

Den enorme sykkelgarasjen i Leiden.

Det var bare 18 måneder, men jeg føler meg hjemme i Nederland på en helt snodig måte.  Denne gangen besøkte jeg Delft, Leiden og vandret noen timer i kveldsmørket rundt i Amsterdam.  Det sykles mindre, men sykkelgarasjen både i Delft og i Leiden er herlig stor.

Kaffe på Ullevålseter

20161126-dscf2908-oslohelg

Opera i motlys

20161126-dscf2910-oslohelg

Selvportrett med lyktestolpe ute av lodd

20161127-dscf2913-oslohelg

Frokost på Ullevålseter

Allas sea-pool i Helsinki

Allas sea-pool Helsinki

Man blir kald på bena i denne svømmehallen

 

Høgevarde

Øystein, Jon og Gucci ikke langt fra Høgevarde

Øystein, Jon og Gucci ikke langt fra Høgevarde.  “White out” er ganske passende.

Det har vært vind på Høgevarde

Det har vært vind på Høgevarde

Høgevarde er et hyttefelt, en DNT hytte og et flott fjell, og jeg har mast på Jon i hele år efter at han fortalte at han hadde hytte der (i hyttefeltet, altså).  Denne helgen fikk jeg være med, som fjerdemann; noen ganger kan det lønne seg å påta seg matlagingen!

Jon plukket oss opp lørdag morgen, og det tok bare litt over to timer å kjøre.  Jeg som er har Gjentebu i Fjellsbygdi som referanse så er villa eller residens mer dekkende enn hytte.  Jon mente hans kvinner hadde gjort en feil med å ikke akseptere Luksusbua som navn på den.

Erik var ikke helt frisk og han snudde efter et par kilometer, mens vi tre andre gikk oppover mot DNT-hytta.  Det tok to timer å komme seg tid, efter en passe dose oppover.  De tynne fjellskiene hadde bindingen for langt bak for slike forhold og jeg sank ned i sneen mye mer enn de to som hadde bredere ski.  Neste gang….

Vi tok et par øl mens vi ventet, før vi smakte på rakfisk med rømme fra Rørosmeieriet, og øl.  Derefter kort pasta med broccoli, og Valpolicella.  Så litt oksekjøtt kokt i en kjip rødvin fra Chile (89 kroner!) med gode morene-poteter, og Chianti Classico Riserva.  Et hvileskjær med 72% sjokolade og Recioto, før vi avsluttet med nylaget kakao-is og en Brachetto som viste seg å være rene skvipet.

Søndag skulle vi dra klokken åtta, men da klokke slo drakk jeg kaffe alene.  Vi kom oss av gårde i ti-tiden; Erik var fremdeles ikke bra så han ble “hjemme”.  En liten rundtur, spise niste ved spisebordet, en dupp i godstolen, og så en spaghetti carbonara.  Det snedde tett hele dagen.

Takk for at jeg fikk være med!

Totenåsen

Telt i sne

Det sner, det sner, hipp hopp

Planen var å ta bussen til Totenvika fredag eftermiddag.  Skolen heter forresten Totenviken skole.  Gå fra Toten til Hadeland med én eller to overnattinger og ta toget tilbake fra Jaren.  Fra Mjøsa til Randsfjorden, med andre ord.  Yr meldte sne så jeg kjøpte meg truger for å være sikker på å ikke bli sittende fast.

Fra Mjøsa og opp til Totenåsen er høydeforskjellen mer enn 500 meter.  En bra kneik på fredag eftermiddag efter jobb.  Der oppe var det fattige ti cm med sne og staver til å føle seg frem var alt som var nødvendig.  Selv om det snedde tett gikk det greit.

Klokken halv ellve var jeg fremme ved DNT-hytta Toseter.  Eller riktigere: Jeg var fremme ved Toseter, men fant ikke hytta!

De ti centimetrene var blitt til 20 og det var tungt å rote rundt i skogen i leting efter en hytte.  Bildene jeg hadde sett på forhånd viste en sort tømmerhytte.  Men å finne noe sort i bekmørket mens det laver ned, det viser seg å være umulig.   Blåse gjorde det også.  Iskald vind, må jeg få si.

Usikkerhet er å komme til Holmavassbu om eftermiddagen 20 km fra Haukeliseter og finne hytte nedsnedd

Usikkerhet er å komme til Holmavassbu alene om eftermiddagen, 20 km fra Haukeliseter og finne hytte nedsnedd.  Ti kuldegrader og minst ti sekundmeter.

Jeg tror på balanse.  Livet er lettere å leve når det er i balanse.  Mitt i det minste.  Men balanse betyr ikke fravær av ting.  At livet er i balanse betyr blant annet at jeg bør brenne av like mye energi på aktiviteter med stor usikkerhet som på de hvor utfallet er gitt.  Det er lite diskusjon om hvordan en dag på kontoret vil ende.  Den ender med at jeg går hjem, efter at den ble avbrutt omlag midt i av “lunch”.  Jeg driver med spennende ting der på Majorstuen, men usikkerhet er ikke et ord jeg synes passer.  Eller: Om hvordan ville jeg vært om usikkerheten rundt hvilket møterom som er ledig er det jeg greier?

Nei, usikkerheten må løftes til høyder som står i stil med sikkerheten ellers.  Hvor stor er sannsynligheten for at T-banen går?  Det må balanseres med sannsynligheten for at noe uventet med konsevenser skal skje.  Som, for eksempel, at jeg ikke finner hytta hvor jeg hadde tenkt å sove i en myk seng.  Følelsen, efter å ha bakset i sneen en times tid med tung sekk og med sne til knes, når det endelig synker noen hytte å overnatte i kommer jeg ikke til å finne, den følelsen er ganske god.  Den balanserer fint ut alle timene i møter om detaljer ingen andre (i verden?) ser verdien av.  Som ingen (ingen!) vil legge merke til at jeg bruker livet mitt på.  Da, å til slutt dumpe sekken ned i sneen og si høyt: “Jeg finner ikke den der dumme hytta.  Det er ingen annen utvei enn å slå opp teltet her i skogen”, det gir en ikke ubetydelig følelse av balanse.  Tenk på et passende adjektiv.

Nettopp fordi uventede ting kan skje så hadde jeg tilfeldigvis et telt i sekken.  Og liggeunderlag.  Og sovepose.  Og kokesettet.  Og Real Turmat.  Og lommelykten til å henge i taket.  Et Cetera.  Ved midnatt var jeg segneferdig av trøtthet og det tok derfor en times tid før jeg våknet og oppdaget at sommer-soveposen er alt for tynn i alle de kuldegradene som Totenåsen kunne by på.  Men med ull og fleece som jeg tilfeldigvis hadde i sekken så sovnet jeg til slutt likevel.

Lørdag var det kommet en knapp halvmeter med sne.  Det tar tid å lage havregrøt når man må smelte sne, og like lang tid å lage en liter med varm, søt te.  Finne alle teltpluggene er heller ikke helt enkelt.  Men til slutt er alt pakket i sekken, trugene er montert, og jeg er klar for tur.

Sneen er som pudder og bærer dårlig.  Mine hundre kilo pluss tilsammen 30 kg med utstyr gjør at trugene synker ned, og det går veldig, veldig sakte fremover.  Og det er slitsomt.  Det skal ikke mer enn en halvtime med slit før jeg forstår  at jeg kommer ikke til å rekke frem til Jaren i tide.  Lygna ligger litt nærmere, men egentlig bare litt.

Det er ingen tuing beslutning å ta.  Jeg er ute for å finne litt balanse, så å traske til Skreia er også en fin tur.  Der rekker jeg akkurat siste bussen til Oslo og kan avslutte lørdagen med en halvliter på Orlando’s i Rostedsgate.

Balanse.

Snøhetta

Ut på tur — aldri sur.

Fredag: tog til Otta, drosje ut av sentrum, og så gå inn til Dindalshytta.

Lørdag over fjellet og frem til nordsiden av Snøhetta.  Dindalshytta ligger på 850 moh.  Kupert terreng frem til Åmotdalshytta som ligger på 1300 moh.  En del nysne på fjellet, men herlig tur.

På vei opp på fjellet, fra Dindalshytta. Nysne i fjellet.

Oppe på snaufjellet

Vekslende vær

Endelig kommer Åmotdalshytta til syne

Dagen er snart forbi

Nesten fremme ved Åmotdalshytta

Søndag: Fra Åmotdalshytta er det tusen høydemeter opp til Snøhetta.  Vel oppe kommer man inn i dekning for første gang siden fredag eftermiddag.  Dermed ankommer SMS’en om at det er togstreik.

På vei opp mot toppen (fra “baksiden”).  Åmotdalshytta langt der nede et sted.

Herlig følelse, tusen høydemeter senere.  Ti kuldrgrader

Åtte hundre høydemeter lavere. Masten på toppen såvidt synlig

Jeg rakk ikke bussen, så det ble noen timer på Snøheim.  Eftersom toget likevel ikke gikk, og ekspressbussen kunne love meg at den ikke kom til å stoppe eftersom den var full, måtte jeg ringe til T-S og spørre om hjelp.

Tro det eller ei: Han tok toget ut til OSL, leide en bil, og kom og hentet meg.  Venner, sier jeg bare!

Gamle Snøheim

Hardangerjøkulen rundt

Kartet er her.

20160915_210101-jøkulen

UT.no fortalte meg at det var 27 km til Kjeldebu. Det er mer enn langt nok. Oppslaget på Finse sier 31 km. Det er ganske langt.

20160915_212742-jøkulen

Sikringskost på Finsehytta.

20160915-DSCF2753-jøkulen

Faktisk mye bedre å sove her enn i Bryggerhuset på Gjendesheim. Den lille skilleveggen gjør at du i det minste slipper å stirre inn i ansiktet på den som sover ved siden av. Tro det eller ei, men det hjelper stort. Ørepropper anbefales likevel.

20160916-DSCF2764-jøkulen

Lavt skydekke, is og sne, og flotte duse farver. Beklager at jeg ser så sur ut.

20160916-DSCF2769-jøkulen

Hardangerjøkulen, no less!

20160916-DSCF2780-jøkulen

Kjeldebu at night

Det er en drøy tur fra Finsehytta til Kjeldebu.  Ikke særlig kupert så på ski må det være flott med ansiktet mot solen hele dagen.  Hytta består av tre bygninger som alleså helt nye ut.  Det var et par i to av husene så jeg tok det tredje alene.  Det er herlig med solceller og USB for å kunne plugge i telefonen og spille musikk.  Händel passer perfekt mens man spiser lys lapskaus med flatbrød og “kjenner på” å være alene.  Händel Concerti grossi op. 6 passer perfekt.  Akkurat passe lett og lystig uten å bli Haydn.

20160917_140219-jøkulen

Vannet er veldig (!) kaldt

20160917-DSCF2786-jøkulen

For å se hvor stor breen er, legg merke til DNT-hytta Damvasshytta som er innringet i rødt.

20160917-DSCF2786-jøkulen-damvass

Damvasshytta

Det er to kommentarer som alltid går igjen: Man ser ikke hvor bratt det var, og Man ser ikke hvor stor den er.  Det gjelder ikke mindre for isbreer enn andre ting.

Breen demmer opp et vann som av og til løfter hele breen og tømmer seg.  I tidligere tider førte det til flom og store ødeleggelser nede i dalen.  Nå renner vannet ned i det oppdemte Rembesdalsvannet uten å gjøre skade.  Det skjedde igjen i fjor, til tross for at det er laget to tappe-tunneller under breen for å hindre vannet å vokse seg stort.  Nedenfor breen var det tidligere en bro men den er nå borte.  Derfor må jeg gå rundt Rembesdalsvannet og det legger minst en ekstra time på turen.

20160917-DSCF2787-hardangerjøkulen

Det oppdempte Rembesdalvatnet fra demningen, med Rembsedalseter som en prikk et godt stykke over vannet helt til venstre på bildet. Damvasshytta er synlig. Det er ikke så lenge siden at breen gikk helt ned til vannet.

Det er ikke så lenge siden at breen fylte hele vannet.  Nå er den på vei oppover fjellet og blir nok snart borte.

Det er en del folk på Rembesdalsseter.  De har kommet fra Hallingskeid, Liseth, og fra Finse.  Ingen baccalao å finne så det blir lys lapskaus til middag, igjen.

Morgenstemning ved Rembesdalseter

Morgenstemning ved Rembesdalseter

Jeg er først oppe så ingen forstyrrere meg mens jeg spiser min havregrøt.  Det er blikkstille og selv om jeg er sliten i bena efter lange dager er det fint å komme i gang.

20160918-DSCF2797-hardangerjøkulen

En slags selfi

20160918-DSCF2811-jøkulen

Isfjell på vei mot Finse

20160918-DSCF2800-jøkulen

Sørsiden av Hardangerjøkulen (1421 moh)

20160918-DSCF2817-jøkulen

Fantastiske farver

20160918_135311-jøkulen

Må jo ha minst én skikkelig selfie med sne

20160918_152216-hardangerjøkulen

Totalt 82 km på tre dager.

20160918_161247-jøkulen

Ikke verdens beste øl, men context is everything

Hele søndagen gikk jeg i strålende sol.  Det er lett å glemme at høyfjellet ikke er noen spøk når det er varmt og fint, vindstille og deilig.  Ankom Finsehytta i totiden og kunne dusje og skifte i ro og mak, ta en øl på terrassen, og så gå bort til hotellet Finse 1222 og spise en (litt) tidlig middag.  Toget gikk som det skulle og da kan man vel ikke ber om mer!

Hvordan eBay virker

Seiko Seikomatic 30J

Seiko Seikomatic 30J modell 15031DE med urverk 603

Seiko 603, laget i januar 1963

Seiko 603, laget i januar 1963

Med mindre man har stor glede av å gå i fysiske butikker, så gir shopping på eBay minst like stor tilfredsstillelse.  Ikke blir man plaget av betjeningen, ikke har man på seg for mye så det hele er en lidelse, og det du kjøper blir levert hjem uten mer om-og-men.  Men, akkurat som shopping andre steder har sin lingo og fallgruver, så har også eBay det.

Først må man forstå rammebetingelsene: eBay omsatte i 2015 for nesten ni milliarder dollar.  Det vil si, eBay gjennom sin kommisjon satt igjen med ni millarder dollar; vi snakker finansielle musker i førstedivisjon her.  Det andre er at i motsetning til Facebook og Google, så er du kunde hos eBay.  I motsetning til Facebook, TripAdvisor, LinkedIn og Google, som får pengene sine fra noen andre og derfor ikke har særlig høye tanker om deg som forbuksvare så er eBay avhengig av at akurat du er fornøyd.  Akkurat dette er the difference that makes the difference.

Seiko 5 modell 7009-876A laget i Oktober 1984

Seiko 5 modell 7009-876A laget i Oktober 1984

Internett opplyser at eBay har mellom 150 og 200 millioner aktive brukere.  I praksis betyr det at hundre millioner mennesker går (surfer) omkring i en shopping mall med flere titalls millioner butikker.  eBay har som misjon at alt skal gå riktig for seg.  Husk: Målet er ikke å ha så mange kunder som mulig–slik det er for GMail og Facebook som derfor tilbyr sine tjenester gratis–målet er å ha flest mulig fornøye selgere og kjøpere.  eBay lever av at du kommer tilbake!

Helt kort: eBay er en global markedsplass for kjøp og salg av alt mellom Himmel og Jord.  For eksempel: Hva om du har en gammel Mercedes 280SE eller 300SEL, modell E108 eller W109 fra 1971 og du trenger den gummlisisten i døren som vinduet glir i når det går opp eller ned?  Her!  Eller du har en Yamaha trompet og har desperat behov for nye fjærer i “tangentene” (eller hva det nå heter).  Her!  Eller du absolutt må ha en ny volum-kapp til din sorte Nokia Lumia 925T.  Her!  Eller du rett og slett vil kjøpe en 1970 Mercedes 280SL med V8.  Forresten en av de vakreste biler som er laget. Her! Hva med 1000 gummistrikk til $1,65?  Her! Linkene kommer sikkert til å bli foreldet, men da er det bare å finne et annet tilbud ved å søke.

Det er både private og bedrifter som selger ting på eBay, men som kjøper spiller det ingen rolle.  eBay garanterer at dersom du holder deg til reglene, da gjelder følgede:

Most eBay sales go smoothly, but if there’s a problem with a purchase, the eBay Money Back Guarantee ensures that buyers receive the item they ordered or get their money back.  Buyers can use the eBay Money Back Guarantee when: They don’t receive an item or they receive an item that doesn’t match the listing description.  Most sellers work with buyers to quickly resolve issues, but if a solution isn’t reached, we can help.

Jeg har kjøpt hundrevis av ting på eBay fra selgere i alle verdensdeler (vel, kanskje ikke Afrika, er ikke sikker).  Alt har ankommet og har vært akkurat som beskrevet.  Med ett unntak, dings fra Australia som kostet nesten tusen kroner (med frakt).  Jeg bestilte den 27. juli.  Han skulle sende med vanligi port, og kunne derfor ikke gi noe estimat på når varen skulle komme; mer om akkurat den saken om litt  Fire uker senere var den fremdeles ikke ankommet, og jeg brukte eBays til å contact the seller.  Jeg spurte om han hadde noe erfaring med sendinger til Norge, og hvor lenge jeg burde vente før jeg rapporterte varen som ikke ankommet.  Noen dager gikk og jeg hørte ikke noe, så jeg trykket på knappen Ask eBay to assist you.  Jeg forklarte at varen ikke var kommet og at jeg hadde efterlyst den.  eBay fikk selgerens oppmerksomhet og neste dag fikk jeg melding om at han skulle efterlyse varen.  Nye fire dager og jeg contact the seller på ny for å høre om han har hørt noe.  Ikke svar, så efter nye fire dager Ask eBay to assist you.  Neste dag (7. september) får jeg epost som sier

Gentile tagesk,

Buone notizie: Abbiamo emesso a tuo favore un rimborso completo di US $102,00 in data 07 set 2016. Il rimborso copre il prezzo di acquisto e le spese di spedizione originali, ed è stato accreditato sul tuo conto PayPal. Accedi a PayPal e, se non lo vedi nel saldo del tuo conto, controlla nella pagina Cronologia.
Decisione: La controversia è stata risolta in tuo favore.
Commenti: Ci scusiamo per l’inconveniente causato e abbiamo emesso un rimborso a tuo favore per questa controversia.

Eller: Beklager at noe har kommet bort i posten.  eBay garantien gjelder og eBay fører hele beløpet (inklusive frakt) tilbake til din PayPal-konto (og tar saken videre med selgeren).

Seiko 2206-0480 laget i oktober 1984

Seiko dameur 2206-0480 laget i oktober 1984

Essensen er denne: Kommer jeg til å forlate eBay nå, eller befester dette bare min tillit og gjør at jeg kommer til å handle enda mer?  Jeg er kunden og eBay beskytter mine interesser.  I motsenign til GMail, LinkedIn, TripAdvisor og Facebook hvor jeg er råvaren som selges.  Forsøkt å komme i kontakt med customer support hos Google?

Eftersom eBay har alt, så har de også klokker.  Mange klokker.  Når man i tillegg vet at produksjonsdatoen på et Seiko er kodet i serienummeret, da er det mulig å berike både sin egen hverdag, og Hustruens.  Det hele starter med at jeg som et eksperiment kjøper en efter min smak veldig stilig Seikomatic Diashock 30J laget i januar 1963.  Ett av de aller første automatiske urverkene seiko laget; legg nøye merke til at klokken ikke har noen krone som stikker ut og ødelegger the overall, smooth look.  Akkurat passe upresis, men med et ytre som har en viss patina.  Et speilbilde av meg selv, med andre ord.  Jeg bærer det for å minne meg selv på noe viktig: Alle forventer “passe upresis” og jeg må forsøke å kompensere med å være mer presis.

For å kunne kjøpe klokker uten at det kommer på Hustruens økonomiske radar så kjøper jeg to Seiko laget i oktober 1984.  Ett til henne og ett til meg.  Begge er automatisk, heller ikke her er det noen stygg krone som ødelegger Taro Tanakas grammar of design: Alle overflater og kanter (hjørner) i kassen, visere og markeringer skal være flate for å reflektere lys, rammen skal kun ha todimensjonale overflater (ikke krumme i tre dimensjoner), ingen visuelle forstyrrelser fra noen synsvinkel og alle overflater skal poleres.  Uansett,  jeg selger inn at penger renner ut med å si

Vi har hvert vårt ur laget den måneden vi ble sammen, i oktober 1984.  Urene er automatiske og trekkes ved at de brukes; vi kan ikke jukse ved å sette av litt tid fra tid til annen.  Kontinuerlig innsats er nødvendig.  De skal minne oss på hvordan livet er.

Suksess.

Men tilbake til eBay. Som ale andre nettsteder med brukere gir man rating til hverandre.  Her er mitt råd: Styr unna alle selgere som har mindre enn 98% positiv rating.  Poenget er at selv om du får pengene igjen fra eBay så påvirker slike krangler eBays syn på deg som kunde.  Ingen ønsker kunder som ikke blir fornøyd.  Sørg for å ikke bli misfornøyd.  Ingen selgere som ikke har hundrevis av tilbakemeldinger, og ingen med mindre enn 98% positiv.

Der er det to mekanismer for salg: “Fast pris” og auksjon; det er selger som velger salgsmåte. Dersom noe selges til “fast pris” så kan man i ro og mak vurdere om prisen er riktig, og om ikke kan man fremme et forslag til selgeren.  Selgeren svarer med et mot-bud.  For at det ikke skal utvikle seg til en auksjon kan man ikke gi mer enn tre forslag.  Alle som har lest Thinking fast and slow forstår hvordan dette fungerer, med priming og alt det der.  Forsøk å se på det som selges uten å se på prisen, og tenk gjennom hva noe slikt bør koste.  Mye, kanskje det meste, selges på denne måten og det er helt greit.  Skal du ha en skrue og den koster fire euro er det liten vits å starte en lang diskusjon for å komme ned i tre euro.  Om du har andre ting å gjøre i livet, i det minste.

Ting til fast pris er lette å kjøpe, men de er vanligvis priset alt for høyt.  Selgeren må ha rom til å forhandle, så prisen er satt med det for øye.  Slik er nå engang livet.

Frakt kommer alltid i tillegg.  Du er lurt om du kjøper noe til fire euro og ikke legger merke til at frakten er 20.  Legg også nøye merke til om selger aksepterer å få varen i return om du ikke er fornøyd.  “Ikke fornøyd” er noe helt annet enn “ikke ankommet” eller “ikke beskrevet riktig”.  For eksempel: det er ikke sikkert at selgeren vil ha gummistrikkene i retur fordi du sier at de er litt for lange.  Alt du trenger å vite står i klartekst i annonsen.  Åpenbart: Garantien fra eBay gjelder uansett om selgeren ønsker varen i retur eller ei; får du noe annet enn bestilt får du pengene tilbake.    Men legg merke til “ni-tallet” på min klokken fra oktober 1984.  Med klokken i hånden ser man at markøren er limt på, og at limingen ikke er særlig vellykket.  Men når man vet det, da ser man det på bildet.  Kanskje er jeg misfornøyd, men her kan jeg ikke klage.

Når det gjelder auksjoner så er det tre ting som hele tiden må lige fremst i pannebrasken:

  1. Ikke få auksjonsfeber
  2. Ikke fyre opp under andres auksjonsfeber
  3. Bestem på forhånd hva du vil betale

Det tredje og første henger sammen, men mekanikken under budgivingen hjelper til å holde dem adskilt.

Slik vinner man på eBay

Auksjonsfeber er når man tenker “Kan jeg betale 200 da kan jeg jammen betale 201 også”.  Alle som har lest Thinking fast and slow forstår hvordan den mekanismen fungerer, og vet at det er nesten umulig å ikke bli revet med i en auksjon.  Så første bud er: Aldri, aldri delta i en auksjon.  Jeg skal forklare hvordan man vinner uten å delta.

Andre bud er å aldri, aldri delta i en auksjon fordi det gjør at andre blir grepet av auksjonsfeber og driver prisen oppover.  Om du legger inn bud tre uker før budfristen får ut, da oppnår du ikke annet enn å pirre andre til å gjøre det samme.  Og da er det gjort.  De har like lett for å bli grepet av feber som deg.  Og poenget er: Det du hadde bestemt deg for at var maksmimalprisen, den prisen blir kun teori når du gripes av auksjonsfeber.  Stay away!

Det tredje man må forstå er hvordan automatisk budgiving fungerer.  Når du gir et bud vil eBay ikke formidle budet til “resten av gjengen”, men bare bruket ilstrekkelig av budet til at du kommer øverst.  Altså, om høyeste bud er 45 og du byr 50, så sier eBay at det har kommet inn et bud på 46 (ikke 50).  Dersom noen byr 47 økes ditt bud til 48 (ikke 50).  Når de byr 51 settes ditt bud til 50 før deres bud settes til 51.

La oss se på et eksempel: Auksjonen startet 29/8 klokken 02:54:46 med utropspris 45.  Brukeren g**a (identiteten skjult av eBay) gir et bud som er ukjent høyt, men eBay formidler 45 1/9.  Fire dager senere byr formidler eBay 46 fra t**i.  Farven er grå og vi vet vi følgende: Budet fra g**a var bare 45 (ellers ville ikke t**i vært høyest med 46) og fordi budet fra t**i er grått, som betyr et automatisk bud, så vet vi at t**i egetlig har lagt inn et høyere bud.  g**a følger med og 20 minutter legger han inn et høyere bud, som eBay først formidler som 47.  Da kommer det frem at t**i hadde 47 som sitt høyeste bud, og han la det inn først og kommer derfor øverst (se nøye på tidspunktene for å forstå når budene er lagt inn).  Dernest øker eBay budet fra g**a til 48 for at g**a skal være øverst.  Det er fremdeles nesten tre timer til auksjonen “går ut” og de to har ikke oppnådd annet enn å øke prisen.

Jeg følger med, men deltar ikke.  Man skal aldri, aldri, aldri delta.  Jeg bruker timene frem til auksjonens slutt til å undersøke hva slike ting har blitt solgt for, jeg studerer alle selgerens referanser, og så videre.  Når det er fire sekunder igjen legger jeg inn mitt bud.  Jeg har bestemt meg for at 63 er det maksimale jeg er villig til å betale, og fire sekunder før fristen går ut legger jeg inn budet på 63; tanken er “mer enn 50 men ikke 70, hvorfor ikke 63?”.  Nå skjer ett av tre:

  1. Budet mitt når ikke opp til den hemmelige minimumsprisen selgeren har satt.  Utropsprisen er bare for å få auksjonen i gang.  Så det ene som kan skje er at det høyeste budet settes til 63 og auksjonen avblåses uten at salg fant sted.  Selgeren forstår at 63 er hva markedet er villig til å betale for tiden, og kan vurdere hva han skal gjøre ut i fra det;
  2. Selgeren g**a har gitt et bud som er høyere enn 63.  Da blir mitt bud satt til 63 og g**a vinner på 64.
  3. Eller, som i dette tilfelle, g**a hadde lagt inn 49 som sitt bud, det utløses og jeg vinner på 50.

hele poenget med å legge inn budet fire sekunder før fristen går ut, er å hindre g**a fra å få feber.  Om jeg, som dem hadde lagt inn mitt bud på 63 tre timer tidligere er sjansen stor for at g**a hadde tilbudt 64 (selv om han mente at 49 var riktig pris).  Da hadde  jeg ikke greid å holde meg, og kommet med 65 (hva er vel 7% opp?), Et Cetera.  Ved å vente fikk jeg den for 50.  Dersom g**a følger med, så rekker han (eller hun) ikke komme med et nytt bud.  Det er hele poenget!

Det er enda 11 minutter og femti sekunder til budet skal avgis!

Det er enda 11 minutter og femti sekunder til budet skal avgis!

Min bruker min taktikk mot meg

Noen bruker min taktikk mot meg

Når fristen nærmer så viser eBay en fin klokke som gjør det lett å trykke på Gi Bud omlag ti sekunder før fristen går ut.  Du får opp et nytt vindu hvor du bes om å bekreftet budet.  Også der er det en klokke.  Ikke vent til aller siste sekund, for eBay skal ha til å motta og prosessere det.  Når det omlag fire sekunder igjen er tiden inne for å trykke Gi Bud.

Men ingen kan vinne alt.  Til venstre kan man se at jeg venter til det er fem sekunder igjen, men en som er enda proffere kommer inn når det er tre sekunder igjen og slår meg.  Jeg rakk å trykke på “Send inn budet”, se at klokken gikk til 0, og bli informert om at jeg ikke vant.  Høyeste bud var 96 fra r***p når jeg legger inn 120, slik at mitt bud settes til 97 som utløser det maksimale fra r***p.  Så settes mitt bud til 107 for å utløse budet fra a***1.  Men, sukk, så kommer j***4 inn, mitt bud økes til fullt før hans økes til 122,50 for at han skal vinne.  Fordi det er tre sekunder igjen rekker jeg ikke gjøre noe.    I dette tilfelle her med mange budgivere må man se nøye på hva som er automatiske bud, hva som er slutt-budet for hver enkelt (blått) og tidspunktene for å forstå hva som skjedde.  Hva j**4 var vilig til å by (hadde lagt inn som sitt bud), se det får vi aldri vite.  Kanskje 125, og da kunne jeg ha…..  Ved å vente til siste øyeblikk unngår jeg å få feber.  Og jeg unngår å gi j***4 feber.

En ekte Meistersinger 03.

En ekte Meistersinger 03.

Så nå har jeg to klokker som jeg veksler på å bruke til hverdags.  Den ene er ikke en ekte Meistersinger 03, ene og alene fordi tusen euro for en klokke er for mye.  Men isteden er det en russisk kopi kjøpt på eBay fra Hviterusslad for 30 euro; se her eller sus over til eBay og søk på “one hand watch”.  Den andre er altså min Seikomat fra 1963.

Like ille som auksjonsfeber er den lidenskapen man kan få om man dykker for langt ned i ting.  Så om jeg ikke skal få klokke-fetish må jeg fra nå av holden hendene oppå dynen.